Det er de store buskene som trekker oppmerksomheten.
Men i bedene er det også stor vekst og blomstringsaktivitet.
Allium for eksempel.
Dette er løker som er verd sin pris,
synes mormor.
Vakre, vindsterke, og fri for utøy.
Dessuten er de ikke favorittmåltidet til rådyrene heller.
Under epletreet står bluebell.
De står der og overlever, omgitt av syrer, timotei og løvetann.
Det er blitt en vilter eng.
De er også kjekke løkplanter for de som satser på naturhage.
Liljekonvall og kjempekonvall.
Liljekonvallene sender ut skjønn duft i den duggfuktige natten
Kjempekonvallen danner fine litt romantiske grupper før fagerfredløs blomstrer.
De er så bestemornostalgiske..
Kinasyrinen har ingen duft, men er en velformet, vakker busk.
tåler vinteren godt, i motsetning til vanlige syriner.
Jeg har en jobb å gjør med å skjære ned
stygge, bladløse syrinstammer etter vinteren, nemlig.
Humlen har funnet det nye klatrestativet og slynger seg full fart mot toppen.
Artig med slike hurtigvoksere!
Roddisen bak holdt på å bli kvelt i buskas.
Ser den har tatt seg fint inn etter opprydning.
Røde og lilla kuler.
Ikke en tilsiktet kombinasjon.
Jeg synes den røde peonen er vanskelig å plassere, men
får likevel stå mellom det andre og skrike litt....
Hosta, spirnøkkelblad ( var det det den heter?) og bjørnerot i frodig grønn forkant.
Allium bak.
Tretoppene pryder seg i sommertekstiler for tiden...
Nå skjer ting så fort at det nesten er vanskelig å få alt med seg....
Fin onsdag til alle med og uten grønne fingre...
